Den rettferdige ved tro skal han leve

1. November 2015

Det skal skje etter deres tro, sa Jesus til 2 blinde da de spurte om han ville helbrede dem. Han stilte spørsmålet om de trodde at han kunne gjøre det. Når de svarte ja, la han hendene på dem og helbredet dem.
Den blinde tiggeren Bartimeus hørte at Jesus kom. Han ropte: Hjelp meg, miskunn deg over meg. Noen truet ham og ba ham tie stille, men han ropte enda høyere. Jesus sa: Før han hit til meg. Da fikk pipa en annen låt fra dem som ville hindre han: De sa: Vær frimodig. Stå opp. Han kaller på deg. Bartimeus kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. Jesus spurte: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Rabuni at jeg må få synet igjen. Jesus sa til ham: Gå bort. Din tro har frelst deg. Og straks fikk han synet igjen, og fulgte ham på veien.
Troen vår er Jesus. Vi er ikke bare bedt om å tro noe om han. Jesus er troen vår. Hebreerbrevet 11 oppfordrer oss til å legge av alt som tynger og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket feste på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.

Jesus sier: Kom til meg alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere vinne hvile for dere sjeler. For mitt åk er gagnlig og min byrde er lett. (Matt 11: 28)

Jesus kaller på deg, du som leser dette. Han sier i Joh åp 3, 20: Se jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med meg. For så høyt har Gud elsket deg at han gav sin Sønn, den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham blir ikke dømt. Han er gått over fra døden til livet, fra Satans makt og til Gud. Jesus fridde oss fra Satans makt og førte oss inn i Guds underfulle rike.

Vi skal få leve i den naturlige verden, samtidig som vi lever i den åndelige dimensjon.

Min bekjennelse hver dag idet jeg åpner verandadøren er: « God morgen verden! God morgen åndelige dimensjon! Jeg er en del av dere begge».
6Menneskets ånd (pneuma).

Det er forskjell på sjel og ånd.

Gud skapte mennesket for å leve sammen med ham i enhet, renhet og skjønnhet. Syndefallet førte til at menneskets ånd døde. Det dramatiske skjedde, vi ble skilt fra Guds kjærlighet. Dette kommer tydelig fram når rådsherren Nikodemus kom til Jesus og spurte hvordan han kunne få evig, liv i Gud. Jesus sa at hans ånd måtte fødes på ny. Nikodemus skjønte ikke dette. Jesus sa: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Når jeg taler til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? Og ingen er steget opp til himmelen uten ham som er steget ned fra himmelen. Menneskesønnen som er i himmelen. Og liksom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyd, for at hver den som tror på ham skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den eneste for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. Nikodemus’ ånd ble født på ny. Han gikk forandret og forvandlet bort fra Jesus. Guds Ånd ble ett med hans ånd og han begynte å skjønne det som hører Guds dimensjonen til.

Hva er menneskets ånd? Menneskets ånd er som pusten for et nyfødt barn. Barnet kan ikke leve uten at lungene åpnes og pusten trekkes inn. I fosterlivet har moren «pustet» for barnet. Lungene har vært som en ubrukt peisblåser. Vi vet hva det greske ordet for kropp er, soma. Sjel, psyke og ånd pneuma, som betyr pust. Når vår ånd blir født på ny, begynner vi å puste i Gud. Vi begynner å elske og tilbe Gud.

Menneskets sjel. (Psyken) Mange blander sammen sjel og ånd. Sjelen er vårt indre liv, tanke, vilje og følelser. Gud har ment at det skulle være harmoni i vårt indre menneske, men av forskjellige grunner blir det krig. Tankene kan bli fiender, følelsene kan bli vonde og viljen komme på vidvanke. Det kan bli som en borgerkrig. Bibelen sier at et rike som ligger i strid med seg selv legges øde.(Matt 12: 25) Det kan medføre problemer, disharmoni og frustrasjon. I verste fall føre til kortvarig eller langvarig sykdom.

Bibelen omtaler menneskets helhet: ånd, sjel og legeme og viser tydelig hva som er forskjell. En lovlærd kom til Jesus for å friste ham og spurte hva han skulle gjøre for å arve evig liv. Jesus stilte ham et motspørsmål: Hvordan forstår du Loven? Han sa: Gud vil vi skal elske ham med ånd, sjel og legeme. Og vår neste som oss selv. Jesus sa at han svarte rett.
Når Maria fikk vite at hun skulle føde Messias priste hun Gud med hele seg. Hun priste Gud med kropp, hun opphøyde Herren med sin sjel og frydet seg i Gud med sin ånd.

Guds vilje og kraft kommer fram i Tessalonikerbrevet: Må han selv fredens Gud hellige dere helt igjennom og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme.. Han er trofast som kalte dere, han skal også gjøre det.

Guds ord er så kraftfullt at det skal gjennomtrenge vår ånd, sjel og kropp. (Heb 4: 12) Guds ord plasserer det åndelige i vår ånd, det sjelelige i vår sjel og det kroppslige i vår kropp. Det blir ingen frustrasjon. Det blir harmoni.

Jeg sammenligner det med en kommode med tre skuffer. I den første skuffen har jeg åndelig litteratur. I den andre har jeg bøker i psykologi og psykiatri. I den tredje har jeg verktøy. Jeg har behov for alle tre skuffer, men jeg blander ikke innholdet.

Vår ånd skal styre over det psykiske og kroppslige. Frustrasjon kommer hvis vi blander disse elementer. Kjødet (egoet) skal ikke ha en overordnet funksjon i vår hverdag. Vår ånd er som rota på et tre. Er rota god, så er treet det også. Et godt tre bærer god frukt.

Kjød og ånd står hverandre imot. Tusenvis av kristne vet ikke å plassere det åndelige i forhold til det kjødelige. Det synes å være tusen ting å forholde seg til. Men Bibelen forenkler det og snakker bare om to ting som ikke passer sammen: Kjød og ånd. For å vite hva som er kjødelig eller åndelig, vises av fruktene. På fruktene skal treet kjennes.

3Åndens frukt

Dere ble kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven er oppfylt i ett bud: Du skal elske din neste som deg selv.. Vandre i Ånden så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet begjærer mot Ånden og Ånden mot kjødet. De to står hverandre imot. Vandre i Ånden, så slipper dere å styres av det kjødelige. Kjødets gjerninger er bare triste, men Åndens frukt er: Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet saktmodighet og avholdenhet.

Guds liv i oss gir åndelig frukt. Vi er lik grenene på frukttreet. De strever ikke med å bære frukt. De bare suger sevjen fra stammen. Jesus sa: Jeg er vintreet, dere er grenene. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, kan heller ikke dere uten at dere blir i meg. Slik som Faderen har elsket meg, på samme måte har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.( Joh ev. 15)
Livet i Gud er det skjønneste for tid og evighet.

Categories
Kall og tjeneste