Alle religioner snakker om en eller flere guder og om hvordan dyrke sin gud. Kristendom, Jødedom og Islam tror på den eneste sanne Gud. Han som har skapt himmel, jord, havet og alt som i dem er. Gudsbilde er forskjellig, men det ser ut som alle tror på profetier om at denne jorda ikke skal bestå til evig tid, og at menneskeheten skal oppleve forskjellige tidsepoker, og at tid skal ta slutt en gang (tidenes ende).
Jesu Kristi komme til vår jord var som en soloppgang fra det høye. Menneskeheten befant seg i mørke uten åndelig lys og kraft. Presten Sakarias sa det slik i Lukas 1: 78. Gud har gjestet oss med soloppgang fra det høye, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
Kjærlighet er den største energi og drivkraft i verden. Det er ikke krig og hat eller politisk og religiøs maktbruk som er størst. Nei, det er det milde, fine herlige begrepet – kjærlighet.
Eget strev er ikke frihet. Friheten er når vi kommer inn i nåden. Da beveger vi oss grasiøst som ørnen i luften når den seiler på vindens kraft.
Det skal skje etter deres tro, sa Jesus til 2 blinde da de spurte om han ville helbrede dem. Han stilte spørsmålet om de trodde at han kunne gjøre det. Når de svarte ja, la han hendene på dem og helbredet dem.
I bønn får vi ikke bare tale til Gud, men Gud taler til oss. Maria satte seg ved Jesu føtter når han kom på besøk. Hun valgte å høre hva han hadde å si henne. Denne spesielle beretning fra Bibelen har inspirert mange kunstnere opp gjennom tidene.
Vi leser i Bibelen: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkorn i jorda. Han sover og står opp natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt. Hvordan det går til, vet han ikke. Av seg selv bærer jorden grøde; Først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. Troen er som sammenlignet med det minste av alle frø- sennepsfrøet.