4

Mor og barn

Livet i Gud

Livets største under er når et barn blir født. Mor har båret på den lille i ni måneder. Barnet var totalt avhengig av å være bundet til moren via navlestrengen. Når barnet kommer ut virker det som et sjokk. Lungene åpner seg, barnet tar sine første pust og skriker. Snart legges det til morens bryst og den lille munne begynner å suge. Mirakel over mirakel. Jeg siterer et dikt som jeg skrev for mange år siden:

Du så meg den gang jeg var et foster.

Før du ble født av din mor med smerte, var du født i Guds faderhjerte. Før du ble unnfanget så han deg. Før du ble født, hadde Gud planlagt din vei (5.Mos. 28: 1-4). Han som kjenner deg helt og vet hva du koster, han så deg mens du ennå var et foster. Da våket Guds øye over deg. Over ditt liv han frydet seg (Luk. 1: 41- 45). Men også i mors liv var det farer som truet. Fars øye så også det – og en mor som over framtiden gruet. Begge var omhegnet med Guds kjærlighet, nåde og fred (Gal 1:15). Før du fikk tatt et eneste pust, hadde Jesus onde åndsmakter knust. Da Johannes døper i morsliv lå, han frydet seg over og stolte på budskapet om at Frelseren skulle fødes til jord, etter Guds evige løfte og ord (Salme 139: 1-6). Når et foster i mors liv kan føle Guds Ånd, skal et menneske alltid få kjenne Guds hånd. Den hånd som er utrakt fra evighet av – den frelse som Gud i Kristus oss gav (Joh. 10:28).

4